Teksten er for det meste hentet fra kurs i langrenn utarbeidet av Norges skiforbund.

For å greie å sette inn innsatsen så tidlig som mulig (tidlig fraspark) er det viktig at man får fram hofta. En ledig hofte som blir med fram hjelper oss i å få et langt og effektivt fraspark. Her er det også viktig at man klarer å fullføre bevegelsene. Hofta må være med frasparket bakover helt til man igjen begynner å føre foten fremover.

Også viktig at nese kne og tå er på linje for å få god tyndeoverføring.

Viktig å unngå vridning av overkroppen. Også viktig med en liten svikt i kneet før frasparket begynner. Dette gir oss bedre feste mot underlaget.

Motsatt stavtak settes ned i god tid før frasparket. Fraspark og stavtak avsluttes omtrent samtidig.

Aktiv framføring av svingbenet kan også gi en gunstig motkraft på fraspark-foten. Vi får et kraftigere fraspark. Et annet moment som kan hjelpe oss til å få kraftigere fraspark er framføringen av armene. Framføringen bør være lav for å kunne utnytte reaksjonskraften fra armsvinget i frasparket. Med lav framføring mener vi at man søker ned og fram med armene og skuldrene under framføringen.

Alle bevegelsene bør koordineres med innsats/avslapning slik at muskler i armer og ben får tid til å ta seg inn.

For å få en god staking må man søke godt fremover. Man bør kjenne at tyngden er godt over tåballene når stavtaket innledes. Det er viktig at hofta er med frem for at stavtaket skal bli så langt som mulig. Magemusklene/hofteleddsbøyerne er sentrale muskelgrupper under staking. Knærne bør være lett bøyd for å få mindre statisk arbeid i bena. Vi får da også et lite fall og en kraft i fartsretningen. Jo lettere terreng desto strakere armer.

Utforstillingen bør være så lav og aerodynamisk som mulig. Armene må være inntil kroppen og stavene parallelle med skiene.

For å utvikle stor kraft i skøyting er det viktig å spisse kneet eller jobbe dypt nede. En annen ting som gjelder for samtlige skøyteteknikker er at man må jobbe med kreftene mest mulig i fartsretningen. Føttene må føres fram og inntil en tenkt midtlinje fra kroppen.

I padling har man på hengsiden tre kraftkomponenter (to armer og en fot), mens man på frisiden bare har en kraftkomponent (en fot). Av den grunn vil mye av kraften skapes på hengsiden. Imidlertid må man ikke glemme skyvet på frisiden. Dersom vi skaper et godt skyv på frisiden, gir vi hengsiden tid til å komme i posisjon for å kunne skape et bra skyv i neste syklus.

I enkeldans er er rytmen mellom overkroppen og beina viktig.. Dersom rytmen ikke sitter klarer vi ikke å utnytte reaksjonskraften fra svingarmen i fraskyvet. Armsvingen bør som i klasisk være lav. Dette gir større reaksjonskraft. Imidlertid bør ikke armene være strake når vi setter ned stavene, de kan være svakt bøyd slik at vi kan bruke stavtaket på en effektiv måte.

Giring er viktig i enkeldans. Jo større hastigheten er, jo mer må skiene være rettet i fartsretningen.

Dobbeldans stilller store krav til balanse. Klarer vi ikke å stå og skyve på en ski, får vi store vanskeligheter med denne teknikken. Også i dobbeldans stilles det krav til timingen mellom armer og bein for å kunne utnytte reaksjonskraften.

Med overganger menes forandring av teknikken avhengig av terrenget. Dette er sjelden man trener på, noe man klart ser hos mange utøvere. Det er viktig at farten holdes inn i bakken. Derfor må man trene på når teknikkforandringen skal skje. Dersom vi begynner å padle for sent inn i en bakke, vil hastigheten gå ned og man går seg stiv. Begynner vi å padle for tidlig vil hastigheten gå ned.